John Wesley hadde aldri tenkt å danne en ny kirke
John Wesley hadde aldri tenkt å danne et nytt kirkesamfunn. I mange år kjempet den unge engelskmannen mot tvilen om han var en kristen. 
Han var ikke sikker på om Gud hadde tatt imot ham som sitt barn. 
Men prestesønnen John overvant tvilen - og han banet vei for en verdensomspennende kristen vekkelse av enorme dimensjoner. Det er sagt at den metodistiske vekkelse, som ved siden av forkynnelse av evangeliet, la så stor vekt på sosialt engasjement, reddet England fra en blodig revolusjon.

Sosial og åndelig nød
John Wesley ble født i 1703 og vokste opp i et samfunn som var i omveltning, og som var preget av sosial og åndelig nød. Den nye arbeiderklassen ble i stor grad utsatt for utbytting, f.eks var barnearbeid vanlig. Helsetjenester og sosialt arbeid manglet så og si fullstendig. Livet var hardt og det førte til at menneskene var brutale, vold og kriminalitet økte sterkt. Kristendommen var ikke lenger noen sterk og moralsk, åndelig kraft.

Håpet å bli hellig
22 år gammel bestemte John Wesley seg for å bli prest.  Gjennom systematisk bibelstudium, bønn, altergang, og barmhjertighet overfor mennesker i nød, prøvde han å tilfredstille det han oppfattet som Guds krav. Gjennom disse gjerningene håpet han å bli hellig, dvs slik Gud ønsket at han skulle være. Som universitetslærer i Oxford samlet John Wesley rundt seg en gruppe studenter som delte hans ønske om å bli hellig. Deres målrettede og disiplinerte liv førte til at de etterhvert fikk økenavnet "Metodister". Det "metoden" gikk ut på var hva de måtte gjøre for å leve som kristne. Bl.a tok de opp arbeid for fengselsfanger, innsamling av mat og klær til fattige og undervisning av barn. 

Misjonær i amerika
En del av dem bestemte seg for å reise til Amerika sammen med John Wesley og hans yngre bror Charles som misjonærer blant indianerene. Hele tiden dreide spørsmålet seg om hva de selv måtte gjøre for å være kristne. I 13 lange år (1724 - 38) kjempet Wesley for å være en kristen. Men han var ikke sikker på at Gud hadde tatt imot ham som sitt barn, uansett hvor mye han strevde. Ved slutten av 1737 reiste han tilbake til England, nedbrutt og totalt mislykket.

Sluttet å kjempe for å bli frelst
Da møtte han mennesker som hjalp ham til å erfare syndenes tilgivelse. Det var tyske pietister, fromme lutheranere som ønsket å sette livet foran læren. De sa at han måtte slutte å kjempe for å bli frelst. Bare troen alene på Jesus Kristus som frelser, var nødvendig. Da Wesley omsider gav opp kampen for å bli frelst og overlot seg i Guds hånd, fikk han ta imot frelsen som en gave. På et lite møte i London, 24 mai 1738, ble det lest høyt fra Luthers innledning til Romerbrevet.

Stolte på Gud
Da høytlesningen kom til det punkt der Luther beskriver den forvandling som skjer hos det mennesket som tror, forteller Wesley: "Jeg kjente mitt hjerte ble forunderlig varmt, og jeg kjente at jeg stolte på Gud og på Gud alene til min frelse. Jeg fikk en visshet om at Han hadde tatt bort mine, ja, nettopp mine synder, og frelst meg fra syndens og dødens lov.

Til Norge
I begynnelsen av 1850-årene kom bevegelsen til Norge via Amerika, der sjømannen Ole Peter Petersen fra Fredrikstad opplevde møte med metodistene. I dag er det ca 50 metodistkirker i Norge.
Metodistene regner Bibelen som eneste rettesnor for lære og liv. Vi har den samme trosbekjennelse som andre kristne kirkesamfunn. Metodistenes kristendomsforståelse bygger på Guds nåde og kjærlighet og at vi har en Gud som er en god far og hyrde for oss. Jesu frelse må den enkelte ta imot som en personlig gave. Kristenlivet er tro og kjærlighet som omsettes i handling slik at kristenlivet bærer frukt. 
Metodistkirken legger vekt på det personlige hjerteforholdet til Gud, noe som gjenspeiler seg i et personlig og engasjert gudstjenesteliv. Metodistkirken er samtidig en kirke som ser at den har et sosialt og diakonalt ansvar i verden. Menn og kvinner har like rettigheter og muligheter i Metodistkirken. 
Avstanden fra Luthersk tenking er størst i synet på helliggjørelsen (utviklingen/omsetningen av det kristne livet), men Metodistkirken er en "brobyggerkirke" som gjerne bygger broer i stedet for barrierer - både i forhold til andre kirker og mellom mennesker. Det fører til et godt kirkesamarbeid også i lokalmiljøet.

Organisering
Norden og Baltikum har felles biskop, Christian Alsted. Under biskopen er det i Norge to tilsynsmannsdistrikt. Tilsynsmennene har det overordnede personalansvaret for prestene og tilsynet med menighetene.

Hver menighet har et valgt menighetsråd og ulike komiteer til å administrere arbeidet. Eksempler på slike komiteer er diakonikomiteen som organiserer menighetens diakonale arbeid, evangeliseringskomiteen som har ansvaret for menighetens forkynnelse og forvaltningskomiteen som har ansvaret for menighetens økonomi og vedlikehold av bygningen.
En gang i året er det menighetskonferanse med valg og rapporter. Der velges også utsendinger til Metodistkirkens Årskonferanse som består av alle prestene og legdelegater fra alle menighetene.
Årskonferansen er den høyeste myndighet for Metodistkirken i Norge. Her velges et hovedstyre og flere råd og utvalg som leder kirkens sentrale arbeid. Menighetene er forpliktet til å følge vedtak gjort i Årskonferansen. Årskonferanse velger delegater til Sentralkonferansen og Generalkonferansen.
Sentralkonferansen omfatter det samme som biskopsområdet. Metodistkirken i Norge er del av en sentralkonferanse som omfatter Metodistkirkene i Danmark, Sverige, Finland (en finsktalende og en svensktalende), Estland, Latvia og Litauen. Sentralkonferansen samles hvert fjerde år, siste gang var i 2004.

Generalkonferansen samler valgte delegater fra hele The United Methodist Church - fra hele verden. Dette er det aller høyeste organet til kirkesamfunnet. Her avgjøres alle spørsmål om kirkens lære. Alle medlemmer av Metodistkirken kan sende inn forslag til Generalkonferansen. Etter hver Generalkonferanse gis det ut to bøker: The Book of Disciplin  (BoD) og The Book of Resolutions (BoR). BoD inneholder det som er bindende for alle metodistkirker. Det er detaljerte regler for kirkens oppbygning og drift. Hver sentralkonferanse har lov til å tilpasse disse reglene til sitt kulturelle område. I BoD er det også en egen del med en samlet fremstilling av hva kirken tror på. BoR inneholder alle de resolusjonene som Generalkonferansen har vedtatt. Dette er anbefalinger som omfatter nesten alle aspekt av livet. Noen er universelle og andre er mer lokale.

Metodistkirken drives av frivillig innsats og gaver fra medlemmer og venner av menigheten.